Det er ikke alltid så lett å gå i trapper. Det har nå min kjære søster bevist. Søndag kveld skulle hun gå ned trappen her, men endte med å hoppe på rompa/ryggen de siste trinnene. Jeg var så heldig at jeg fikk se det hele fra toppen av trappen, og det så ikke godt ut! Allikevel er jo ikke jeg av de som ikke klarer å la være å le. Skjerpet meg så godt jeg kunne og fikk gått forsiktig ned for å høre hvordan det gikk. Der satt hun og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd tror jeg, før smerten kom noen sekunder senere. Vi ble ganske redde for at det hadde skjedd noe i skjelettet, men etterhvert fant vi ut at det var nok en muskel.
Noen turer til kiropraktor, et fint fargekart og mye latter blir nok resultatet av denne hendelsen. Og litt mobbing da;) Det får du leve med søstra mi! Gå forsiktig heretter. Håper ryggen blir bedre snart, og at det ikke er for mye smerter. Jeg har hvertfall noe å tenke på når jeg trenger en oppmuntring i hverdagen;)
Godt jeg får spredd litt latter til dere rundt meg.. Bare kjipt at det skulle gjøre så vondt!
SvarSlettMen bare le rått du, du har vel lært av meg, tenker jeg!