Dette ble jo ikke et helt år utenom det vanlige. I stedet ble det noen måneder. Jeg reiste til Orlando 22.juni 2010, helt alene uten å kjenne en eneste en. Møtte mitt reisefølge i London, og det var starten på mange nye bekjentskaper og vennskap. Jeg har fått mange venner i løpet av noen få måneder, noen gode venner som jeg kommer til å ha det gøy med videre i livet, andre som jeg kommer til å snakke med nå og da, men som jeg ikke ble ordentlig kjent med. Uansett hvor godt kjent jeg ble med alle, så er jeg utrolig glad for at jeg møtte de.
Året ble ikke helt som jeg hadde tenkt det skulle bli. Egentlig var ingenting som jeg hadde trodd det kom til å være. Men mye var bedre, andre ting var verre. En ting som er helt sikkert er at jeg har ikke angret en eneste gang på at jeg tok valget å reise til Orlando og jobbe for Disney. Jeg har lært utrolig mye, både om meg selv og andre. Jeg har hatt muligheten til å virkelig leve livet, og det har jeg gjort. Det å ikke ha noe spesielt å tenke på eller forholde seg til, gjøre akkurat det jeg vil når jeg vil, det har vært deilig. Allikevel har jeg lært at det er ikke lurt å utsette opplevelser. Det var masse jeg hadde lyst til å gjøre, og mye jeg hadde planlagt med andre, men som jeg aldri fikk oppleve. Det har jo noe med at man ikke kan gjøre alt på samme tid, noe jeg skulle ønske gikk an, men noen ting kunne jeg fått gjort om jeg hadde stått på nok. Man lærer så lenge man lever, er det ikke det man sier? Jeg får bare ta det med meg videre i livet, sammen med så mange andre erfaringer jeg har fått.
Noen spør om jeg føler at jeg gjorde det riktige valget når jeg dro hjem. Det er vanskelig å svare på. Ut i fra situasjonen jeg var i føler jeg at det var det rette. Ut i fra ønsket mitt er det virkelig galt. Jeg var den som ikke skulle hjem på ferie i løpet av året, og iallefall ikke reise hjem før programmet var over. Hvem var hjemme, og avsluttet tidlig? Joda, det ble meg. En ting som er sikkert er hvertfall at det var ikke på grunn av hjemlengsel eller at jeg ikke trivdes. Jeg kan ha gitt inntrykket av at jeg ikke trivdes da jeg reiste tilbake i desember, men det forandret seg etterhvert. Jeg måtte bare komme tilbake i rutiner og komme inn i livet der nede igjen. Det å være sammen mine nye gode venner der var noe som gledet meg. Det som ødela mye av opplevelsen min var at jeg ikke var helt i form. Man skal vel kanskje ikke skylde på sykdom, men jeg hadde det faktisk ikke så lett. Jeg skal ikke gjøre dette til et klagebrev, men jeg tror ikke så mange forstår helt hvordan jeg har hatt og har det. Og jeg klandrer ingen, hadde nok ikke skjønt det jeg heller om noen hadde prøvd å fortelle meg. Ikke klarer jeg å forklare det så bra selv heller, så det gjør vel ikke saken så mye lettere. Jeg ble syk, og det er det ikke noe å gjøre med.
Hver dag som går tenker jeg på hvordan livet hadde vært om jeg fortsatt hadde vært i Orlando. Hva jeg hadde gjort og opplevd. Jeg spør meg selv om jeg gjorde det rette, men finner aldri noe svar. Jeg vet det var det lureste, men drømmen om å være i Disney i et år gikk i vasken. Jeg skulle så gjerne opplevd så mye mer! Får se det på den lyse siden, jeg har jo livet foran meg så jeg får bruke det.
I løpet av månedene jeg var i Orlando har jeg fått mange nye venner, jeg har hatt to fantastiske besøk av familien, vært på roadtrip til Daytona, sett Disney-parkene, lært masse, og mange andre ting. Det har vært en opplevelse for livet, som jeg kommer til å tenke tilbake på i lang tid fremover, med masse gode minner.
Jeg kunne nok skrevet masse mer, og det er mulig at jeg gjør det ved en senere anledning. Selv om jeg er hjemme igjen, kan det hende jeg skriver ett innlegg her av og til, enten noen tanker fra tiden i Orlando, eller andre ting. Jeg takker alle dere som har fulgt med på bloggen min, jeg setter pris på at dere har tatt dere tid til å lese!
Hei og hopp, Gina-min.
SvarSlettTa godt vare på alle minnene du har, og sitt med et smil om munnen når du tenker tilbake.
Jeg er glad i deg! Stooor klemmm