Det kribler i hele meg for å ta på meg løpetights og joggesko og gå ut og løpe meg en tur. Jeg har så utrolig lyst! Da passer det jo perfekt at jeg nyser, er tett i nesen og svimmel i dag. Klarte ikke engang å dusje, måtte sette meg ned for å ikke besvime. Så kommer min skjønne kjæreste og sier: Ser ud som om du har tidenes tømmermænd! Jo takk for den, er nesten sånn jeg følte meg også. Litt for høyt toneleie og det dundrer i hodet. Så jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet og vente med den joggeturen. Om ett par måneder kanskje?
Siden jeg ikke kan gjøre det jeg har lyst til får jeg vel gjøre det jeg hadde tenkt å gjøre i dag. Skifte gardiner på rommet, vaske klær og ikke minst slappe av. Håper jeg klarer å finne et lunt sted så jeg kan nyte solen litt også.
Ja, hvis noen lurer, jeg syns litt synd på meg selv i dag. Eller nei, jeg er vel mest irritert over at jeg ikke kan trene det jeg har lyst til sånn som andre kan, eller i det hele tatt gjøre det jeg har lyst til. Jeg er lei av å ikke kunne bli sliten fordi jeg har hatt en skikkelig treningsøkt hvor jeg kunne presse meg selv, svette og bare bli dødssliten. For det føles så godt etterpå! Jeg er lei av å bli utmattet bare av å gå opp trappen eller en bakke, og at det føles som om armene veier 20 kilo hver når jeg løfter de opp. Jeg er lei av å ikke kunne lage avtaler fordi jeg ikke vet om jeg orker. Jeg er så lei av å ha denne sykdommen. Kan den ikke snart gå sin vei??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar