Mitt livs første sykehusopphold

Har gått en stund siden sist nå.. Jeg har ikke glemt at jeg skriver blogg, har bare ikke vært helt i form til å sitte på dataen over lengre tid og skrive. Kan gi ett lite sammendrag på hva som har skjedd de siste dagene da, selvom dere fleste kanskje vet hva som har skjedd.

På søndag gikk jeg på jobb og håpet at ting skulle være i orden igjen. Mot slutten av andre frokost merket jeg at jeg begynte å bli svimmel, men tenkte at jeg bare fikk bite tennene sammen og få gjort unna jobben, så kunne jeg slappe av litt etter det. Den planen gikk ikke helt. Hadde en stabel tallerker i hendene på vei ut til kjøkkenet, og plutselig mistet jeg alt jeg holdt på. Heldigvis var det ikke så mange gjester rundt meg akkurat da, så jeg fikk hentet en kost og prøvd å samle opp alt det knuste glasset. Skal ærlig innrømme at jeg vet ikke helt alt som foregikk rundt meg, og jeg vet heller ikke hvem som hjalp meg med å rydde opp. Men tusen takk til den det var! Dum som jeg er tenkte jeg at dette går fint, måtte hvertfall få ut drikken til resten av bordene. Skjelvende gikk jeg avgårde, og fikk gitt gjestene det de ville ha. Fikk snakket med Dana, manageren, og hun sa at jeg skulle gå bak og sette meg litt, så kunne hun ordne bordene mine. Tok med meg noen kopper vann og satte meg for å slappe av litt. Det kom noen helsefolk og sjekket blodtrykket mitt, men da de ikke fant ut hva som var galt sa de at jeg skulle dra til sykehuset. Dana, som har sett meg dårlig mer enn en gang sa også at jeg måtte dra dit for å finne ut av hva som er galt.

Mira kom kjørende med Barry og hentet meg på Epcot, og så dro vi til Emergency Department. Var ikke helt som på film, men det var jo kanskje like greit. De sjekket meg inn, og Mira og jeg tullet med at kanskje de la meg inn, siden jeg fikk armbånd og alt. Ble satt på ett rom, hvor den ene sykepleieren etter den andre var innom, før en lege kom. De tok blodprøver, blodtrykkmåling og temperatur. Ble skikkelig redd da de skulle sette sånn intravenøs-nål i armen min, men det var visst hvis de skulle ta flere blodprøver så var det bedre enn å stikke mange ganger. Det viste seg også at de bestemte seg for å gi meg intravenøst. Noe av det var for utslettet jeg har, men er ikke helt sikker på det andre. Hun sprøytet inn noe som gjorde meg skikkelig døsig, men jeg turte ikke å sovne. Føltes skikkelig rart i halsen! Men det var visst vanlig. Da jeg lå der i halvsvime kjørte de meg opp et sted for å ta MR. Tror ikke jeg husker alt fra det. Er veldig glad for at Mira var med meg hele tiden! Kjørte ned igjen, og så ble jeg satt over i en rullestol og fortalt at jeg måtte bli på sykehuset i minst 24 timer. Da ble jeg ganske engstelig. Jeg som aldri har vært innlagt på sykehus, og så skulle min første gang bli her i Orlando!

Fikk ett eget lite rom, med en seng, ett bord og en stol. Der lå jeg, med intravenøst i den ene armen, og koblet til hjertemåler. Følte meg ikke så høy i hatten akkurat. Mira dro hjem for å hente noen ting til meg, og jeg fikk tatt meg en lur. Utpå kvelden kom Mira, Andrea og Kristin på hotellbesøk. De hadde med seg mat, godteri og drikke, og en fin ballong=)

Vi pratet, lo og hadde det veldig gøy, før de omsider måtte dra hjem. Det var ganske trist, tanken på å være forlatt der på sykehuset var ikke så veldig koselig. Man skal jo være SYK for å være på sykehus! Følte meg da ikke så dårlig, bare svimmel.. Mira hadde lagt igjen en fargelegningsbok, kortstokk og boken min, så jeg skulle da få tiden til å gå.

For å komme meg på do, måtte jeg først koble meg av hjertemåleren, så bære stativet med posen over bordbenet (var ganske så trangt), og så trille det med meg og prøve å huske å ikke bøye armen så veldig. Skulle virkelig ikke være lett! Men det måtte gjøres med ett smil.

Klarte ikke helt å falle til ro og sovne, men da det ble sent nok sovnet jeg. Ble vekket rundt 4.30 av at de skulle sjekke blodtrykket mens jeg var liggende, sittende og stående, så sovnet jeg litt, og rundt 5.30 kom de for å ta blodprøve. Fikk sove ett par timer til før de hentet meg 7.30 i rullestol for at jeg skulle kjøre og ta EKG. Hadde så vidt våknet da jeg satt i gangen der og ventet. Det var egentlig litt gøy å se hjertet på den skjermen, akkurat som man ser bebiser i magen! Og så hørte vi det dunket. Ble litt facinert av det der;)

Ble kjørt opp igjen til rommet mitt hvor jeg fikk frokost og satte meg for å se på tv. Hadde egen tv med fjernkontroll! Det er noe vi ikke har hjemme. Der er det kassetv uten fjernkontroll, noe tungvint. Lå hele dagen i sengen, byttet på å lese, se på tv og sove. Fikk lunsj, som var mye bedre enn frokosten, så mer på tv, leste litt til, og så tidlig på kvelden kom Andrea en tur. Hun hadde vært på jobb, og tatt med masse godt fra bakeriet. Da satt vi og koste oss på mitt såkalte hotellrom. Hun var også nede i kantinen og kjøpte mat til oss, noe som fristet mye mer enn den middagen jeg fikk. Hadde det veldig koselig! Så kom tiden hvor hun skulle hjem, og igjen lå jeg der alene. Ventet hele dagen på resultatene av ekg'en, måtte få de før jeg kunne dra. Klokken 21 kom de og sa at legen hadde dratt, så jeg kom ikke til å få de i dag. Men jeg kunne få lov til å dra hjem, og så komme tilbake igjen dagen etter. Det var jo veldig fint å få vite det rett etter at Andrea hadde dratt! Da var det bare å få av seg nattkjolen og pakke sakene og komme seg hjem. Var fortsatt ganske så svimmel, så ble ikke gjort så mye da jeg kom hjem mandag kveld.

Tirsdag dro jeg tilbake til sykehuset for å få svar på alle prøvene. Alt så fint ut, så de kunne ikke fortelle meg noe om hva som var galt. Hvorfor jeg har utslett over hele kroppen, blir svimmel og nesten besvimer, det er uvisst. Fikk ett godt tips om at jeg må huske og puste riktig, you know who you are=), så nå driver jeg å konsentrerer meg om å puste ordentlig når jeg føler meg svimmel. Tusen takk for tipset! Dro fra sykehuset til jobben, hvor jeg måtte innom health services for å få ett berømmelig gult ark jeg må ha før jeg kan jobbe igjen. Det tok jo bare 2-3 timer og vente.. Snakket med managerene våre, og de sa at jeg skulle få fri i dag, onsdag, i tillegg til mine fridager torsdag og fredag, og så satse på at jeg er frisk og klar for jobb igjen på lørdag. Det håper jeg virkelig! Kristin var så snill å vente på meg da hun var ferdig på jobb, så vi dro hjem sammen. Sovnet da jeg kom hjem, og våknet ikke engang av vekkerklokken eller at telefonen ringte. Ikke vet jeg, men må virkelig å sovet dypt! Spiste litt før jeg la meg igjen for natten.

I dag, onsdag, dro Mira og jeg til Walmart for å ordne scanner og mobil. Det ble en slitsom tur, men vi fikk hvertfall ordnet det vi skulle. Etter å ha installert scanneren, gikk jeg avgårde til Publix for å handle. Ble ganske sliten og svimmel. Tror dagen i morgen skal bli brukt til å bare slappe helt av og ikke gjøre så veldig mye. Lagde middag med Kristin på ettermiddagen, det var koselig=) Nå har jeg nettopp laget litt norsk brownie, som er klar når Mira og Andrea kommer hjem fra jobb. Ble ett laaaangt, og sikkert ikke så veldig bra innlegg det her, men da har hvertfall de siste dagene blitt oppsummert.

Tusen takk til alle hjemme og her i Orlando for god hjelp, støtte og råd! Jeg setter stor pris på det, og det er til stor hjelp for å holde humøret og positivitetet oppe=)