Da var en ny uke igang igjen. Jeg syns ukene flyr avgårde. Eller, en uke kan føles som tre, men når jeg ser på kalenderen er det plutselig 11.september og jeg har ikke helt fått med meg at sommeren har gledet oss med sitt nærvær lenge nok enda. Og tenk at det i dag er 11 år siden jeg sto hjemme i stua og så World Trade Center rase på tv. Det føles som om det var i går. Jeg kan så godt huske at det så ut som en film, men at jeg skjønte det var virkelighet. Og at jeg sa til mamma "hva var det jeg sa." Da vi tok heisen hele veien opp til øverste etasje av det ene tårnet sommeren 2000 sa jeg: Hva om de raser? Ikke at jeg noen gang hadde trodd de skulle rase på denne måten. Det er nesten ikke til å tro.
Over til noe hyggeligere. Søndag og mandag hadde Jeppe fri. Søndag gikk vi ut i det fine høstværet, tuslet ned til byen og spiste på Matbaren. Det er på dager som dette jeg ser hvor mye jeg egentlig liker høsten. Man kan ta på tykke strømpebukser, kjole, skjerf og kåpe. Luften er skikkelig kald og frisk, men man fryser ikke, det er jo sol. Det er jo så nydelig! Dessverre varte denne gleden kun en dag. I går var regnet og grå himmel på plass igjen, og det var på med regnjakke og tykk genser. Jeg var på skolen fra 8-11, og ble møtt av min kjære i byen. Vi handlet litt og så gik vi hjem for å bake makroner. Kokken var ikke helt fornøyd med resultatet, men jeg syns da de smakte godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar