I'm still alive

Som sagt, forrige uke føltes som en evighet. En ting er å være så sliten at man ikke orker å gjøre noe annet enn å ligge i sofaen og enten sove eller se i taket. En annen ting er når man er så bra at man blir rastløs av å se i taket, men for sliten til å se på tv eller gjøre noe annet. Og det er sånn jeg hadde det de siste dagene i forrige uke. Husker ikke helt hva jeg gjorde på lørdag, men det var nok ikke så fantastisk mye. Søndag hadde Jeppe fri, og vi bare slappet av inne. Mandag hadde han også fri, og vi hadde vel egentlig planer om å komme oss ut, men turen fikk kun til butikken for å kjøpe mat for dagen og hjem igjen. Lenge leve latskap!

I går var jeg innom legen igjen for nye blodprøver. De var fortsatt ikke helt bra, så han ville ha meg tilbake igjen om tre uker for nye. Moro å dra frem og tilbake til legekontoret! Men det er jo bra han følger opp da..
Da jeg hadde rigget meg til foran tv'n med kjøttdeig fra frysen og makaroni med ketchup hørte jeg noen i døren. Gikk fort gjennom hvem som hadde nøkkel til leiligheten vår (Jeppe skulle jo jobbe), men fikk meg en gledelig overraskelse da min kjære sto i døren. De hadde fått tidlig fri for en gangs skyld! Så da hadde vi en kosekveld til:)

Nå er jeg så lei av å gå med joggebukse, ullgenser, skjerf og håret i en dott at i dag tok jeg på meg ordentlig klær, sminke og løst hår og møtte Martine på bokcafeen på skolen. Vi "tok en kaffe" som det så fint heter, og jeg fikk avlevert en litt for sen bursdagsgave. Foreleseren min var syk i dag, så det ble ingen forelesing.

Slik så det ut da jeg var på vei hjem. Like etter bildet ble tatt øset det ned, og jeg og paraplyen min kjempet oss gjennom sterk vind og mye regn. En ting har jeg lært disse ukene, gå aldri ut uten regntøy eller paraply! Helst begge deler egentlig. Og paraplyen må være robust, nytter ikke å komme med en sammenleggbar, den har vrengt seg eller knekt så snart den har blitt åpnet..

Nå tenkte jeg at jeg skulle ta frem "Gjestfrihet som jobb", boken vi bruker i hotelledelse faget.